Det ble nok tid til kjølige lufteturer på fjellet.
En lang reise med kolonnekjøring på fjellet var ikke det vi hadde håpet på. Vi hadde fått forespeilet at det var 40 minutter vente på kolonnen, men det ble mye lenger enn det da en hadde kjørt ut i kolonnen. Selv om det var kaldt og kjedelig ble det hyggelig med venner og snille hunder, da er det ikke noe sak. Selv Tinka og Luna syntes det var helt greit å sitte mange timer i bilen.
Vi kom sent frem til hotellet, et veldig hyggelig hotell hvor de hadde satt frem en skål med hundegodteri med en hyggelig hilsen fra de ansatte på Magic Hotel. Du verden som småjentene våre sjarmerte de ansatte, det ble konkludert med at “Basenji var den nye favoritt rasen”. Selvsagt er det veldig hyggelig å høre. Det ble en rask luftetur på alle jentene før vi skulle sove, mange timer etter at vi hadde tenkt ankomsten. Etter en god natt på dette fine hotellet, var vi klare for utstillingsringen.
Vi var veldig spent på denne utstillingen. Det som var veldig skuffende da vi kom, var at det var så ekstremt trang på denne utstillingen, det var ikke mulig å få beveget seg med hundene. 6 Basenjier entret ringen denne dagen. Jeg merket ganske fort at Nala ikke var der hun pleier, fokuset var borte og begge jentene bar preg av å ha sittet 13-14 timer i bilen dagen før pga kolonnekjøring. Vi måtte bare innse at slaget var tapt, ikke bare pga. av dette, men dommeren likte heller ikke vår type hunder. Slik er det bare og det må aksepteres, som det sies “tap og vinn med samme sinn”.
Vi fikk Excellent, CK og CACIB på Nala og Excellent, CK og BIR-Veteran på Nikita. Vi skal være godt fornøyd med resultatene selv om det ikke var det vi hadde håpet på. Vi koste oss maks på tur med alle jentene våre og gode venner.
Hjemturen gikk mye raskere i sol og bare veier. Et helt annerledes landskap enn det vi kjørte i to døgn før. Ikke minst var det hyggelig uten kolonnen, en god middag med flotte venner ventet på oss oppe på Hovden, så gikk turen videre hjem til Mandal.
