:baroo

16. juli 2018

En ukes blå-gul turné

Startet kl 05:00 på morgen fra Mandal i retning Bamble hvor Nikita skulle få være på ferie hos mommo, moffa og guttene. Resten av gjengen skulle få være med på utstilling i Sverige, nærmere bestemt Tvååker dobbelutstilling. Vi Hadde bestilt leilighet sammen med valpekjøpere Aslaug, Thomas og deres to hunder. To dager å hvile på før det braket løs med utstilling på fredag morgen. Vi hadde rigget oss med telt og alt annet vi pleier å ha med.

I et ganske så ulendt terreng i ringen startet vi tidlig, Aslaug presenterte Scott så fint i valp 6-9 mnd. De tok en 2 plass med HP og flott kritikk. Så var det Luna sin tur i unghund klassen, hun var veldig ufokusert å jeg følte selv at det var jeg som ikke klarte å vise henne fra sin beste side. Enkelt å greit så gikk det ikke som vi ønsket å fikk Very Good, jaja ny sjanse i morgen. Nala gikk i championklassen, med tøff konkurranse ble det excellent og CK, men hun plasserte seg ikke videre, men kritikk som vi likte godt. Ettersom dagen ikke ble så lang så slo vi til på en tur til Ullared, vi tar oss ofte en tur dit bare for å se, vi kommer alltid over noen ting vi kjøper, men må vel innrømme at vi er langt i fra de som har fullest kurv. Etter litt shopping handlet vi litt grillmat som vi 4 skulle kose oss med, fantastisk fin leilighet med terrasse og gressplen. Noe sen middag ettersom vi ikke fikk helt dreisen på denne kulegrillen med grillkull og tennvæske. Litt lufting av hunder så ventet en god natt søvn for oss alle før det igjen er en ny dag med utstilling.

Tidlig opp igjen, ikke mye søvn det blir når det skjer så mye på kort tid. Jentene var som vanlig klare etter en god frokost og lufting. Ettersom vi ikke skulle i samme ring som i går å avstanden var deretter valgte vi å pakke ned teltet. Vi prøvde å finne en greit plassen slik at vi kunne sette opp igjen telte på fredag etter utstillingen, men det var fullt over alt. Så vi måtte gamble på at vi fant en ny plass dagen etter, derfor reiste vi avgårde ganske så tidlig. “å har du ikke sett på MAKAN” vi fant plass til telt for oss og reisefølge vegg i vegg hihihi. I steikende sol fikk vi telt og hunder på plass. Vi skulle ikke stille basenji så tidlig og jo lengre ut på dagen det ble jo varmere ble det. Det var bare å holde jentene i telte og ta opp 3 av veggene i teltet for å få gjennomtrekk. Like før vi skulle inn i ringen satt jeg med begge jentene rett utenfor noen andres telt for å finne skygge, ja jeg spurte høflig om jeg fikk sitte der.

Først ute var lillebror Scott som viste seg for en hyggelig dommer, han gikk som en ekte prins. Å med sterk konkurranse falt dommen på 3 beste hannvalp. Luna som har noe mer pels synes det var fryktelig varm, men med litt skygge gikk det bra. Luna hadde funnet tilbake til konsentrasjonen og var mye lettere å handle.klart i en liten leilighet med to ukjente hannhunder så tar det litt ekstra på en liten prinsesses hodet. Vel inne i ringen viste prinsessa seg virkelig fra sin beste side med godt driv. Så tålmodig å glad på bordet fikk dommer se på akkurat det hun ville. Å fleske meg så gikk hun inn til Excellent og CK. Vel i mål med Luna så bar det inn i ringen igjen med mamma Nala i championklassen. Varmt var det selvsagt for henne også, men Nala klager sjeldent. I sterk konkurranse fikk hun Excellent og CK å gikk dermed videre i tispeklassen sammen med sin datter Luna. Luna plasserte seg ikke i tispeklassen, men mamma Nala plasserte seg som 3BTK og fikk dermed det svenske certet som vi hadde jaktet. Så utrolig gøy med certe som gjør til at Nala nå er DK S og NO uch. Vi feiret med å handle litt utstillingsbånd, rosetter og annet hundeutstyr. Etter en lang, varm og vellykket dag var det bare å sette i gang med å pakke ned telt og alt annet utstyr før vegen bærer videre til neste mål som var Mjölby. Aslaug, Thomas, Echo og Scott skulle ikke være med videre så de satte nesen mot Norge igjen. Virkelig fint tur med flotte mennesker.

Etter noen timer i bil var vi endelig fremme hos farmor Helena og Faraoland som er navnet på hennes oppdrett. Det er alltid like hyggelig hos Helena og alle hundene, mye latter og prat alt mellom himmel og jord. Ikke minst var det gøy for Nala og døtrene til Nala og Yolo å få se pappa for første gang, den søte lille familien var samlet. Tror faktisk mamma Nala fortsatt synes at Yolo var like kjekk som alltid. Mange timer fikk vi med denne herlige gjengen før vi booket oss inn på vårt faste hotell i Linköping. Noen timer på øyet føltes ikke feil når en visste at mange timer i bil ventet neste dag. Mange sier “reiser dere så langt for en utstilling?” svaret er nei, vi reiser ikke mange mil bare for utstilling. Vi reiser så langt for utstilling og tur, vi koser oss på tur å liker både det å se nye steder å kjøre bil. Helt topp å kunne kombinere alle de tingene vi liker. Vårt neste stopp på reisen etter flere timer var Sundsvall, akkurat det ja på et hotell som var inspirert av skip/lugar på rommet. Det manglet bare den duvende følelsen for å kunne kjenne livet på havet. Vi hadde noen fantastiske dager i Sundsvall, vi fikk mange fine turer med jentene i byen. Vi er så utrolig priviligert som har jenter som oppfører seg pent på hotell, de ligger bare fint i den store dobbeltsengen å venter på at vi skal komme tilbake, de er selvsagt vant med dette livet siden de var små. Etter noen fantastiske netter i Sundsvall gikk turen videre til Piteå. Må vel innrømme at etter så mange timer i bilen var knær og rygg noe sår kan man si. Selv om vi hadde noen turer innom både dyrebutikker å andre butikker, det kjennes i en gammel kropp som er klar for å skifte til reservedeler.

Hmmm ja akkurat det tenkte jeg da vi kom frem til stedet vi skulle bo noen dager. Jeg tenkte “hvor er hotellet” Joda da viste det seg at jeg ikke hadde fulgt helt med på guiden “Frank” sin forklaring at vi skulle sove på en campingplass lignende greier. Allikevel ble det noen fantastiske dager hvor alt lå til rette for at jentene skulle få fine skogsturer. Flere kjøreturer fikk vi som førte oss langt inni skogen på de smaleste veier, godt det ikke var jeg som skulle rygge lange strekk tilbake fordi vi ikke kom videre eller fikk snudd. Vi kom over en badeplass som heter “Blå Lagunen Bad” helt fantastisk sted, et slikt sted som du bare ser på bilder å lurer på om finnes. Dit anbefaler vi alle å ta en tur dersom dere er på den kanten av Sverige.

Så bar det avsted til neste utstilling som var Piteå. Vi kom for å sette opp telt dagen før, trist at det alt var satt opp mange telt og var veldig fullt før tiden som var satt i programmet for oppsetting av telt. Vi fikk allikevel plass som ikke var så langt unna ringen vi skulle stille i. Neste dag var det tidlig opp, Luna og Nala var giret å klare som vanlig. Da det endelig var vår rase til å entre ringen var Luna først inne av våre, så glad som vanlig, men litt undrende til at dommer begynte å se bak på henne før hun hadde hilst. Like glad viste Luna seg som best hun kunne. Det ble Excellent og CK på lillemor. Nala gikk i champion klassen sammen med 2 andre champion tisper. Så skulle en av mine merkeligste opplevelser/erfaring komme. Da jeg satte Nala på bordet å dommer kommer bakfra og tar et meget godt tak i skinnet på ryggen til Nala, tar Nala en helomvending å ser på dommeren å rygger av bordet. Jeg tror både jeg og Nala ble noe overrasket, opp på bordet igjen med henne å fikk vist tenner. Det ble allikevel Excellent med CK på Nala.

Resultatene ble følgende: Luna 2BTK og slo sin mor med wingman i enden av snøret i beste tispeklasse, Nala ble 3 BTK. VI fikk dessverre ikke Cacib som vi jaktet på. Nye erfaringer og i ringen både for meg og Nala, selv om det nok ikke var taket i skinnet hun reagerte på, jeg tenker at det er naturlig å hilse på eller gjøre deg synlig for hunden før du tar tak i hunden enten om det er i skinnet på ryggen eller andre steder, men vi lærer så lenge vi lever. Stolt av jentene våre og ikke minst av Luna og Frank som gikk inn til 2BTK med kjempe kritikk.

Vi pakket sammen tingene våre og satte snuten mot hotellet igjen, ingen vits å sitte på en utstilling å trykke når vi kan ta resten av dagen fri å gå tur i skogen. Igjen tok vi turen til “Blå Lagune Bad” for litt terapi for to og firbente. Det ble en tidlig kveld for oss på campen ettersom vi skulle opp igjen kl 03:00 på natten. Vi skulle starte tidlig siden vi skulle helt til Telemark til mamma og pappa. Vi måtte selvsagt ha vår vanlige titt innom Ullared før vi kom oss over grensen og tilbake til Norge.

Vi vil rette en stor takk til mamma og pappa for at dere passet resten av flokken, slik at vi fikk muligheten til å reise til Sverige å hente hjem det svenske certet. Takk til Wingman som kjørte hele veien, du klager aldri på noe bare positiv, til alle sprell jeg finner for godt å komme på. Takk til alle dere andre som vi har hatt gleden av å hilse på igjen å alle nye kjente bekjentskaper. Vi ses igjen folkens.

 

:baroo
Om Frank Rue
En tobeint hvit type av rasen Telemarking, men kanskje ikke spesielt rasetypisk. Relativt godt gemytt, men passer nok godt inn i Basenjiflokken med sine sære sider. Gjør seg best utenfor ringen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *